Spørsmål og svar om den planlagte ammoniakkfabrikken på Eydehavn

North Ammonia planlegger en moderne fabrikk for produksjon av grønt drivstoff til maritim sektor på Eydehavn i Arendal kommune.

På denne siden har vi samlet nyttig informasjon og svar på noen av de mest stilte spørsmålene knyttet til fabrikkplanene.

North Ammonia jobber nå med konsekvensutredninger og reguleringsplanen for fabrikken.

Før en fabrikk kan bli bygget, må det gjennomføres grundige utredninger av sikkerhet, miljøpåvirkning, støy, risiko og beredskap – og prosjektet kan ikke gå videre uten godkjenning fra relevante myndigheter. Dette skjer i åpne, lovregulerte prosesser hvor innbyggere og andre blir hørt.

“Stedet er lite, men horisonten vid, og veien gjennom Tromøy- og Galtesund fører rett ut til den store verden.”

Sam Eyde, Mitt liv og mitt livsverk, 1939

Bakgrunn

  • Arendal har historisk spilt en sentral rolle i både sjøfarten og maritim industri. Havressurser, tilgang på fornybar vannkraft, sterke fagmiljøer og nærheten til de viktigste markedene på kontinentet, er Arendals fremste fortrinn for å skape lønnsomme industriarbeidsplasser.

    Ved å ha direkte tilgang på grønt drivstoff for frakteskip vil Arendal Havn bli et attraktivt logistikk-knutepunkt for eksportrettet industri i Sør-Norge, og det vil være en stor fordel med tanke på eksisterende næring og nye etableringer i og rundt Arendal de neste tiårene.

  • Norge er en stormakt innen skipsfart og dette er en næring med vesentlige utslipp av klimagasser, og rederier, havner og logistikkselskaper verden over står midt i en gjennomgripende energitransisjon. 

    I 2019 møttes nordiske industriaktører som Equinor, DFDS, Grieg-Gruppen, Aker og Wärtsilä for å se hvordan Norge kan skape en konkurransekraftig, eksportrettet industri basert på behovet for fornybare drivstoff til maritim sektor. De landet på et konsept med norsk produksjon av grønn ammoniakk med distribusjon til de viktigste markedene i nærområdet vårt.

    Som et resultat av dette arbeidet, ble North Ammonia etablert av Grieg gruppen og Arendals Fossekompani i 2021. I 2024 tok Swiss Life Assets Managers, et sveitsisk pensjonsfond, over eierandelen til Arendals Fossekompani. Dette er bakgrunnen for den ammoniakkfabrikken vi ønsker å bygge.

  • Grønn ammoniakk er en løsning for at store skip kan gå over fra betydelige utslipp av klimagasser til å frakte varer med minimale utslipp. Og det er et drivstoff som er i tråd med de kravene blant andre EU og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) stiller for fremtidens skipsfart og havnelogistikk.

  • North Ammonia vil bidra med økte skatteinntekter til Arendal kommune og fremtidsrettede industriarbeidsplasser med langsiktige, industrielle eiere. Vi har et stort ønske om å bidra positivt i nærmiljøet og bidra til at Arendal skal bli en enda mer attraktiv kommune å bosette seg i. 

    I en byggefase legger vi opp til å investere rundt fem milliarder kroner. I tillegg til direkte investeringer, vil vi ha behov for å kjøpe mye varer og tjenester fra lokale leverandører. 

    I driftsfasen vil det ved North Ammonia etableres opp mot 50 arbeidsplasser med behov for blant annet driftsoperatører, prosessingeniører og en rekke andre fagfolk. Vi ønsker tett samarbeid med utdanningsmiljøene i Agder med tanke på rekruttering og kompetanseutvikling i regionen. 

    Slik vil Arendal fortsette å bygge opp en sterk klynge av industriaktører innenfor nye attraktive næringer.

  • Som en del av EU klimamål har nye krav til å redusere karbonutslipp i skipsfarten blitt etablert gjennom det som kalles FuelEU Maritime. Dette medfører at rederiene over noe tid er tvunget til å begynne å ta i bruk nye grønne drivstoff. Karbonutslippene må reduseres kraftig frem mot 2035 og videre ned mot 2040. I tillegg må rederiene betale for de CO2 utslippene de har allerede fra 2025.

    I tillegg har Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) etablert tilsvarende regler (de forventes endelig godkjent høsten 2025) som setter krav til utslippsreduksjoner for den globale skipsflåten. Dette skaper et behov for en gradvis overgang til grønnere drivstoff.

    Skipsmotorer som kan gå på ammoniakk er allerede tilgjengelig og dette alternativet er et av få som kan produseres i stor skala og særlig brukes på lengre distanser, der batterier eller hydrogen er tilgjengelig. 

    For å lykkes med overgangen må næringen samarbeide, etablere partnerskap og investere i ny teknologi og infrastruktur for å gjøre grønt drivstoff tilgjengelig.

Om grønn ammoniakk

  • Ammoniakk produserer i store mengder i dag primært til produksjon av kunstgjødsel. Rundt 10 % av den globale årlige ammoniakkproduksjonen på 200 millioner tonn transporteres allerede på sjøen . 

    Det eksisterer velkjent og godt etablert teknologi og metoder for sikker produksjon, lagring og lasting / lossing av ammoniakk til skip.

  • Grønn ammoniakk er ammoniakk (NH₃) produsert uten utslipp av klimagasser. Ammoniakk er et kjemikalie som består av hydrogen og nitrogen – to naturlige grunnstoffer. Forskjellen fra vanlig ammoniakk ligger i hvordan den lages: I stedet for å bruke naturgass (som gir store CO₂-utslipp), produseres hydrogenet i grønn ammoniakk ved hjelp av vann og fornybar kraft. 

    Ammoniakk brukes allerede i dag i industrien, og etter mange år med utvikling og testing er det ansett som et av få fornybare drivstoff som kan produseres i store mengder til skipsfartsnæringen. 

    Når grønn ammoniakk forbrennes i nye moderne skipsmotorer, skjer det uten utslipp av CO₂. Derfor vil grønn ammoniakk bidra til å kutte utslipp fra maritim transport. Det forventes at ammoniakk vil dekke opptil 50% av skipsfartens drivstoffbehov innen 2050.

    Ammoniakk er fargeløs, giftig i høye konsentrasjoner og må håndteres forsiktig og med store krav til sikkerhet. Teknologien, prosedyrene og rutinene for dette er godt kjent, og strengt regulert.

  • Grønn ammoniakk vil spille en viktig rolle for å redusere klimautslipp i årene som kommer. I dag står skipstrafikk og tung industri for store utslipp av klimagasser. 

    Mange av disse sektorene er vanskelige å elektrifisere – det finnes for eksempel ikke batterier som er gode nok for å bruke strøm til å drive store lasteskip over lange avstander.

    Her er grønn ammoniakk en løsning. Det kan brukes som drivstoff i skip uten å slippe ut CO₂. 

    Det er derfor både EU, FN og store internasjonale selskaper peker på grønn ammoniakk som en del av fremtidens klimaløsninger. Norge har gode forutsetninger for å være med på dette skiftet – vi har fornybar kraft, teknisk kompetanse og en sterk maritim næring.

Sikkerhet

  • Lekkasjer ved denne type prosessanlegg er svært sjeldne, noe erfaring og statistikk fra hele verden over mange ti år bekrefter. 

    Globalt produsere om lag 180 millioner tonn ammoniakk og det fraktes 20 millioner tonn pr år på sjøen. Ammoniakk er et av verdens absolutt mest produserte og håndterte kjemikalier. 

    Skulle en lekkasje likevel oppstå, er anlegget designet slik at mengden som kan slippe ut er svært liten. Det vi også være fysiske barrierer og automatiske systemer som sørger for at fabrikken stenger ned umiddelbart.

    Detaljerte spredningsanalyser, gjennomført av fageksperter og basert på retningslinjer fra DSB, viser at en eventuell lekkasje (inklusive “worst case” scenarier) ikke vil være farlig for bebodde områder rundt fabrikken. Ammoniakken fortynnes raskt i luft og konsentrasjonen faller raskt til lave nivåer allerede få meter fra utslippspunktet. 

    Kort sagt: Skulle det svært usannsynlige skje; at det oppstår en lekkasje fra anlegget på Eydehavn, så vil dette ikke utgjøre en fare for våre naboer. 

  • Ammoniakken overføres i rør fra lagertank til kaifront når skip kommer til Eydehavn for å bunkre drivstoff eller ta med større laster. Rørene vil tømmes etter hver lasteoperasjon for å unngå at ammoniakk ligger i rørene når disse ikke er i bruk.  

    Lasteoperasjonen skjer med automatiske lastarmer der rørene er delt inn i isolerte segmenter for å redusere utslipp dersom noe skulle skje. Lastearmene kobler seg på skipet med automatiske koblinger. 

    Lasteoperasjonen vil i tillegg overvåkes av operatører på skipet og på land med nødstopp tilgjengelig dersom noe skulle skje.

    Systemene for lasting og lossing av ammoniakk er godt utviklet og benyttes i stor skala over hele verden allerede i dag.

  • Nei. Ammoniakktanken kan ikke eksplodere.

    Det er ca. 2,000 ammoniakktanker med tilsvarende lagerkapasitet rundt om i verden, og det er svært sjelden man opplever uønskede hendelser ved disse. 

    Mange blander ammoniakk med ammoniumnitrat – som var stoffet som eksploderte i Beirut i 2020 – men dette er to helt forskjellige kjemikalier. Ammoniumnitrat er eksplosivt. Ammoniakk er det ikke.

    Tanken på Eydehavn bygges etter strenge europeiske sikkerhetsstandarder. Den får doble vegger, en kraftig yttervegg i armert betong og kontinuerlig overvåking. Den skal tåle ytre påvirkning som varme, prosjektiler, eksplosjoner og jordskjelv.

  • Nei. Det har ikke vært alvorlige ulykker ved ammoniakkfabrikker i Europa de siste 35 årene.

    Den mest kjente ulykken skjedde i Sovjetunionen i 1989, da en tank revnet etter grove designfeil. Mange sikkerhetsstandarder vi har i dag ble laget for å forhindre denne type hendelser.

    På Eydehavn skal vi følge de strengeste kravene til helse, miljø og sikkerhet. Vi skal heller ikke lagre ammoniakk under trykk eller frakte det bort i tankbiler – to forhold som tidligere har ført til ulykker.

  • Nei. Norske myndigheter vurderer ikke ammoniakkfabrikken eller tilsvarende industri som et terrormål. 

    Det vil uansett være et svært høyt sikringsnivå ved anlegget, og vi følger alle pålegg om sikkerhet fra myndighetene. 

    Sikkerhetsstandardene som skal følges er meget strenge og sørger blant annet for at lagertank må tåle eksplosjoner, prosjektiler, jordskjelv og annen ytre påvirkning. 

    For øvrig har moderne prosessanlegg som bygges i dag styringssystemer som er helt frakoblet internett, IT overvåkningssystemer og ande barrierer som reduserer risikoen for cyberangrep betydelig.

  • Tanken bygges etter egne anerkjente standarder og skal tåle jordskjelv. 

    Ammoniakk lagres i en stor tank med doble vegger hvorav ytterveggen i tykk armert betong. Ytterskallet beskytter tanken mot all ytre påvirkning og mellomrommet mellom veggene overvåkes og er stort nok til å romme all ammoniakk i den innerste tanken dersom det skulle bli nødvendig. Ammoniakk vil pumpes inn og ut av tanken gjennom toppen slik at man unngår gjennomføringer i sideveggene. Dette gjør at tanken i praksis fungerer som en stor termos. 

    Det etableres systemer for deteksjon av ammoniakk i mellomrommet mellom innertank og yttertank.

    Ammoniakken lagres nedkjølt på -33 grader uten trykk (kun svakt overtrykk). Dette gjør at det ikke er noen eksplosjonsfare knyttet til tanken. 

    Noe ammoniakk vil gradvis og sakte varmes opp i tanken (0.05% per døgn) og danne en ammoniakkdamp. Denne dampen fanges opp i et lukket system og kjøles ned igjen via en kompressor og føres tilbake til tanken. Back-up kompressor og nødaggregat for å drive kompressor ved strømstans etableres. 

    Feilraten ved en slik tank er vurdert av DSB til å være en gang per 100 millioner år, i med andre ord er denne typen lagertank vurdert som veldig trygg.

  • Ammoniakk er giftig og kan være farlig hvis man puster inn høye konsentrasjoner. Den virker sterkt irriterende på øyne, luftveier og hud. I små mengder gir den en skarp lukt som merkes raskt – faktisk lenge før den når farlige nivåer. Det gjør det lettere å oppdage og reagere tidlig.

    Ved høye konsentrasjoner kan ammoniakk gi pustevansker, svie i hals og lunger, og i verste fall være livstruende – men dette krever at man er veldig nær et større utslipp. Risikoen for et større utslipp er lavere enn risikoen som finnes i samfunnet generelt.

    Derfor håndteres ammoniakk i lukkede systemer med flere sikkerhetsbarrierer, og det er strenge regler for lagring, transport og bruk. Industriell bruk av ammoniakk er godt kjent og regulert, og sikkerheten blir nøye vurdert før en fabrikk får tillatelse til å bygges og drives.

  • Fabrikken på Eydehavn blir et trygt, helautomatisert og moderne prosessanlegg. Det er en lukket prosess med kontinuerlig drift basert på velutprøvd teknologi.

    Fabrikken vil være underlagt Storulykkeforskriften. Denne forskriften forvaltes av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) og sørger for at vi gjør alt som er nødvendig for å bygge og drifte fabrikken på en trygg måte. Vi har flere storulykkebedrifter i Agder, for eksempel drivstofflageret på Sandvikodden og Elkem, Glencore og Greenstat i Kristiansand.

    Prinsippene for sikkerhet ved produksjon og håndtering av ammoniakk er utviklet over mange år og er i bruk i fabrikker over hele verden i dag.

    Automatisk deteksjon og overvåkning og bruk av automatiske nedstengningsventiler bidrar også til å begrense utslipp. 

    Sikkerhet blir også ivaretatt ved å sørge for at man har back-up løsninger for alle kritiske deler av anlegget. Dersom hovedfunksjonen skulle svikte vil det altså finnes en alternativ funksjon som slå inn og sørger for sikker drift eller nedstengning.

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er Norges fagmyndighet knyttet til denne type fabrikker (såkalte “storulykkevirksomheter”). DSB setter strenge krav til utforming, tekniske løsninger, driftsopplegg og sikkerhetsvurderinger. DSB vil også føre jevnlig tilsyn med fabrikken. 

    Kravene fra DSB er utformet slik at det skal være like trygt å oppholde seg ved fabrikken som i samfunnet ellers. Det er rett og slett ikke lov å bygge en ammoniakkfabrikk som er til fare for omgivelsene.

  • DSB stiller krav til hvordan sikkerhetsvurderinger skal gjennomføres - og det finnes en egen veileder for dette. 

    I våre risikovurderinger ser vi på en lang rekke risiko scenarier og særlig en vurdering av hvordan ammoniakken sprer seg rundt fabrikken basert på anerkjente og sertifiserte modellverktøy. Her bruker man en konservativ tilnærming og tar blant annet hensyn til mengde, trykk, temperatur og vindforhold for å kartlegge hvilke sikkerhetsavstander og tiltak som må etableres for å sørge for at fare fra lekkasjer for omgivelsene rundt fabrikken reduseres til et minimum.

  • Statistikk fra en lang rekke prosessanlegg over hele verden over mange tiår viser at det svært sjelden oppstår store ammoniakklekkasjer.

    Skulle en ammoniakklekkasje likevel oppstå, er anlegget designet slik at mengden ammoniakk som lekker er svært begrenset. I tillegg vil automatiske deteksjonssystemer og ventiler sørge for en rask nedstengning av anlegget.

    Ammoniakk vil oppføre seg litt forskjellig om den er i nedkjølt flytende form eller i gassform, men i begge tilfeller vil ammoniakken raskt løses opp i luft og stige til værs eller blåse med vinden.

    Ammoniakkonsentrasjonen i luften vil falle i løpet av sekunder eller minutter og blir også fortynnet etter hvert som den sprer seg vekk fra utslippspunktet. 

    Spredningsanalysene North Ammonia har gjort for fabrikken viser at befolkningen rundt fabrikken ikke settes i alvorlig fare selv om en stor ammoniakklekkasje skulle oppstå.

    Nedkjølt ammoniakk vil ved utslipp danne en ‘dam’ langs bakken. For at denne skal fordampe må det tilføres mye varme og ved utslipp på land vil fordampningsprossen bremse opp hvert som mindre varme blir tilgjengelig ved utslippspunktet. Nesten all ammoniakk tilgjengelig på anlegget vil oppbevares nedkjølt i lagertanken.

    Mengden trykksatt flytende ammoniakk ved fabrikken er liten, og det som kan lekke ved en enkelt hendelse er også begrenset.

    I tillegg vil en rekke fysiske hindre på fabirkken redusere spredning av ammoniakk i luften.

  • Lekkasjer og uhell skjer svært sjelden ved produksjonsanlegg for ammoniakk. Lasting til skip er et område der man har spesielt stort fokus, siden man kobler rør til og fra skip. 

    Lasteoperasjonen skjer med automatiske lastarmer og der rør er delt inn i isolerte segmenter for å redusere utslipp dersom noe skulle skje. Lastearmene kobler seg på skipet med automatiske koblinger. 

    Lasteoperasjonen vil i tillegg overvåkes av operatører på skipet og på land med nødstopp tilgjengelig dersom noe skulle skje.

  • Sannsynligheten for en hendelse som innebærer lekkasje av ammoniakk er svært lav. Fabrikken er designet slik at utslippene ved en evt lekkasje vil være små og uten fare for omgivelsene. Det er også derfor hensynsonene ligger inne på selve industriområdet. 

    Største potensielle scenarioer, såkalte DFU’er (Dimensjonerende Fare og Ulykkeshendelser) kartlegges ihht veileder fra DSB. Handlekraft og beredskap (teknisk og kompetanse) utvikles deretter. Bedriften skal være i stand til å håndtere alt som kan skje.

    Når det er sagt, har vi en plikt til å være «føre var». Det er som når du tar på sikkerhetsbelte når du skal ut å kjøre bil – du vil trolig aldri ha bruk for det – men bruker det likevel – for sikkerhetens skyld. Merk likevel at sannsynligheten for ulykker i trafikken er langt høyere enn for hendelser ved fabrikken.

    I et høyst usannsynlig tilfelle hvor en hendelse kan ha påvirkning utover fabrikkområdet blir innbyggere informert av politiet gjennom varsling på mobiltelefon og andre relevante kanaler. 

    Før anlegget settes i drift vil et informasjonsskriv utarbeides som beskriver hva ammoniakk er, hvorfor det er farlig i høye konsentrasjoner og hva man skal gjøre hvis en lekkasje skulle oppstå. 

  • Eksosgasser knyttet til forbrenning av ammoniakk i de nye ammoniakkmotorene har vært et viktig tema for motorfabrikantene og det maritime miljøet. I den forbindelse har det blitt gjort omfattende testing for å måle og vurdere omfanget av eventuelle utslipp av lystgass/N2O og NOx. Motorfabrikantene og tekniske fageksperter har konkludert med at utslipp av disse gassene ved forbrenning av ammoniakk er neglisjerbar.

Kraftbehov

  • Helt konkret forventes fabrikken å bruke rundt 1,2-1,3 TWh per år.

  • Det er mange faktorer som påvirker strømprisen – men det vi ser helt tydelig er at dersom vi ikke lykkes med våre planer – er det en lang rekke andre aktører som ønsker tilgang på kraften, ikke bare i Arendal, men også i andre industriregioner som for eksempel i Grenland. Grenland er i samme prisområde som Arendal – og her er det til en viss grad konkurranse om industrietablering mellom regioner også.

Markedsforhold

  • Ja. Maritim sektor, spesielt internasjonal skipsfart, etterspør drivstoff med lavt eller nullutslipp. EU og IMO (FNs sjøfartsorgan) har innført regelverk og satt konkrete krav til utslippskutt.

    Det forventes at ammoniakk vil dekke opptil 50% av skipsfartens energibehov innen 2050. Grønn ammoniakk er et av de mest aktuelle drivstoff alternativene for store skip. Flere store rederier har allerede inngått intensjonsavtaler om bruk.

    Store rederier som Höegh Autoliners er i full gang med omstillingen, og stadig flere ammoniakk-drevne skip settes i bestilling. Også mindre aktører og Norske selskaper er i gang. Nylig inngikk Viken / AT Skog en avtale med Skarv Shipping og Arriva Shipping for klimavennlig tømmertransport langs kysten av Norge og til kontinentet basert på grønn ammoniakk. Her kan tømmer fra Agder om få år hentes fra AT Skogs terminal på Eydehavn med moderne ammoniakkdrevne skip. 

    Det siste året er det bestilt ca 60 skip som skal gå på ammoniakk, og antallet er ventet å stige betydelig de nærmeste årene.

  • Ja. Nylig inngikk Viken / AT Skog (som har tømmerterminal på Eydehavn) en avtale med Skarv Shipping og Arriva Shipping for klimavennlig tømmertransport langs kysten av Norge og til kontinentet basert på grønn ammoniakk. Her kan tømmer fra Agder om få år hentes fra AT Skogs terminal på Eydehavn med moderne ammoniakkdrevne skip.

  • Det er flere tilsvarende fabrikker under planlegging flere steder i verden, både i Norge men også i andre deler av Europa. Det er forventet at byggestart for disse vil skje de nærmeste 2-3 årene. I Norge har Yara/Hydro hatt helt tilsvarende fabrikker både på Rjukan, Notodden og i Glomfjord.

Miljø

  • Fabrikken slipper ikke ut skadelige miljøgifter. 

    Ved en lekkasje kan ammoniakk sluppet ut i sjøen være skadelig for miljøet.

    Dersom ammoniakk slippes ut i sjøen vil en stor del av ammoniakken naturlig blandes med vann, mens resten vil stige opp i luften i gassform. 

    Ammoniakk blandes lett ut i vann og vil, avhengig av mengde, være skadelig for miljøet. Et eventuelt utslipp vil være svært begrenset sett opp mot mengden vann og gjennomstrømmingen i Tromøysund.

    Ammoniakk i vann kan være skadelig for dyreliv og særlig fisk i sjøen. Vegetasjonen i sjøen er mindre følsom. Ammoniakkblandingen vil midlertidig øke PH- verdien i vannet og vil kunne medføre overgjødsling i en kortere periode.

    Ammoniakk sluppet ut i luft er ikke farlig for miljøet, men kan være farlig for mennesker i umiddelbar nærhet av utslippet. Slik fabrikken vil være utformet vil mengden utslipp være begrenset og sørge for at naboer og andre utenfor fabrikkområdet ikke kan ta skade ved et utslipp.

    Flytende nedkjølt ammoniakk sluppet ut i luft vil omdannes til gass og tynnes ut og blande seg naturlig med luftens nitrogen og oksygen. Dette er i seg selv ikke farlig for miljøet. 

    Ammoniakk er i utgangspunktet tynnere enn luft og vil stige opp ved et utslipp, men ved lave temperaturer vil det dannes en kald tåke som legger seg nær bakken. Se mer om dette under tema sikkerhet.

  • Nei – ikke når den er laget med fornybar strøm og brukes til å erstatte fossilt drivstoff. 

  • Bedriften kommer ikke til å ha tillatelse til hverken forsøpling eller forurensing. Hendelser som mot formodning fører til dette er å betrakte som avvik. Avvik skal kartlegges og rotårsak finnes, gjentagelse skal unngås.

    Vi planlegger bruk av sjøvann til kjøling. Her vil vi sjøvann som er noen grader høyere enn det vi tar inn fra sjøen føres tilbake, men dette er relativt moderate vann og det vil ikke påvirke dyreliv eller planteliv i sjøen. Det kreves dessuten en egen tillatelse fra miljødirektoratet for dette. 

  • Vi forventer at skip vil lastes med ammoniakk 3-4 ganger i måneden på kaia i Eydehavn.  

    Ammoniakk løser seg raskt opp i vann. Skulle en lekkasje oppstå under lasting til skip, vil 50–80 prosent av ammoniakken løses opp i sjøen, mens resten fordamper og fortynnes i luft. Et slikt utslipp til sjø vil være begrenset til et område rett ved kaikanten.

    Konsekvensene for fisk og planteliv i umiddelbar nærhet kan være uheldige på kort sikt, men effekten vil være kortvarig. Hver dag håndteres ammoniakk i havner over hele verden uten alvorlige hendelser – også i Norge.

    Vi har sett at noen er bekymret for badevannet på Buøya eller livet i Raet nasjonalpark. Det er det ingen grunn til. Disse områdene vil ikke bli påvirket av eventuelle lekkasjer eller på annen måte av ammoniakkfabrikken.

Hvorfor på Eydehavn?

  • Det er flere grunner til at Eydehavn er svært velegnet som lokasjon for produksjon av grønn ammoniakk: 

    • God tilgang på fornybar vannkraft og ferskvann. Kraft hentes fra samme kilde som Sam Eyde benyttet da han skapte industri på Eydehavn for mer enn 100 år siden.Råvarene i produksjon av grønn ammoniakk er kraft, vann og luft. 

    • Nærhet til de viktigste markedene langs norskekysten og våre naboland - det er mye skipstrafikk i nærområdet inn mot sentrale havner i for eksempel Gøteborg.

    • Eksisterende industrihavn med direkte tilgang til kai for utskiping til norske og internasjonale kunder. 

    Øvrige viktige årsaker til at Eydehavn er en god plassering: 

    • Grønn eksportkorridor: Arendal Havn kan bli et logistikk-knutepunkt for fremtidens eksportrettede næringsliv i Sør-Norge, og dersom Arendal havn har tilgang på drivstoff til skip som er i tråd med klimakrav fra blant andre nasjonale myndigheter, EU og IMO, så vil det være en stor fordel med tanke på nye næringsetableringer i og rundt Arendal de neste tiårene. 

    • Etablert kompetanse i en sterk næringsklynge: Agder kan dra på kompetanse fra prosessindustri, leverandørindustri, energinæringer og maritim industri, og det er alle forutsetninger for å etablere en fullverdig verdikjede for produksjon og distribusjon av fornybart drivstoff. Eyde-klyngen, studieløp for fornybar energi ved UiA og fagskolen i Agder, og nye linjer ved blant annet Sam Eyde videregående skole underbygger dette.

    Neste steg i en stolt industrihistorie på Eydehavn: På starten av 1900-tallet etablerte Sam Eyde Arendal Smelteverk og Nitriden. I samme periode gikk Eyde også tungt inn i Arendal Fossekompani, og kraftverket på Bøylefoss i Arendalsvassdraget ble bygget ut for å ha kraft nok til å skalere denne industrien på Eydehavn.

  • Avhengig av når vi får nødvendige tillatelser planlegges endelig investeringsbeslutning mot slutten av 2026. Produksjonsstart er basert på dette forventet tidlig 2030 

  • Det planlegges flere sammenlignbare produksjonsanlegg i Norge. 

    • Fuella - Skipavika, Gulen kommune 

    • Fortescue - Holmaneset, Bremanger kommune

    • Hy2gen - Iversen efuels, Sauda kommune

    • Neptun Glomfjord Green Ammonia - Meløy kommune

  • Fabrikken vil ikke påvirke hverdagen til dere som naboer.

  • Erfaringen fra industrietableringer er at det kan skape mye uro og usikkerhet i fasen frem til det er endelig bestemt at fabrikken skal etableres og at den er satt i drift. Vi forventer at det vil skje også her – vi mener en moderne fremtidsrettet fabrikk med stabile arbeidsplasser vil over tid være bra for Eydehavn. For oss er dette en god lokasjon god både med tanke på tilgang på arealer, kaifront og strøm. 

  • Det er veldig mange faktorer som påvirker eiendomspriser. 

    Vi mener at industriutviklingen som skjer rundt Eydehavn vil være positiv for området. Investeringer, nye arbeidsplasser, ny aktivitet på havna og i området rundt vil bidra positivt på eiendomspriser over tid

    Et konkret eksempel er etableringen av den nye flyplassen på Gardermoen. Det var svært mye motstand og særlig bekymringer for eiendomsverdier for naboene rundt flyplassen. I ettertid ser man at boligverdiene har steget og faktisk mer enn ellers i landet. 

    Når det er sagt – så kan usikkerhet påvirke eiendomsverdier negativt på kort sikt. En pågående debatt der det også fremmes påstander som gjør folk usikre er trolig ikke bra for boligmarkedet. La oss sammen sørge for å dempe denne uroen. 

  • Politikerne i Arendal skal ta stilling til og eventuelt godkjenne reguleringsplan. Videre skal DSB og andre myndigheter gi sine tillatelser, NVE skal gi konsesjon til kraftlinjer. Både DSB og NVE vil gjennomføre egne høringsprosesser i tillegg til høringen som gjennomføres for selve reguleringsplanen. Det er med andre ord mye som skal på plass før vi kan starte bygging av fabrikken. 

  • Det vil være noe trafikk i byggefasen, men vi regner med at mye av utstyret som skal installeres vil komme sjøveien. I driftsfasen vil vi ikke ha noe tungtransport inn eller ut av fabrikken – vårt produkt vil bli skipet ut sjøveien. Vi antar 3-4 anløp i måneden. 

  • Den mest negative konsekvensen tror vil trolig være i byggefasen – da vil dere være økt trafikk og økt aktivitet på havna. Men det vil selvsagt gjelde uavhengig av hva slags type industri man velger å etablere der. 

Andre forhold

  • Fabrikken på Eydehavn vil være trygg for alle

    Det er forståelig at det kan være uro rundt et nytt industriprosjekt. 

    I forbindelse med folkemøter og i Agderpostens spalter, har flere gitt uttrykk for bekymringer knyttet til å ha en ammoniakkfabrikk i lokalmiljøet. Det tar vi på alvor.

    Det er stort behov for informasjon og derfor har vi blant annet jobbet med denne nettsiden for å gjøre mer informasjon tilgjengelig. 

    Vi vil fortsette med aktiv kommunikasjon og informasjon i tiden fremover. 

    Fabrikken kommer ikke til å være til fare for innbyggerne, verken de som blir nærmeste naboer på Eydehavn eller andre steder.

    Fabrikken på Eydehavn blir et trygt, helautomatisert og moderne prosessanlegg. Det er en prosess med kontinuerlig drift basert på velutprøvd teknologi og sikkerhetsløsninger. Se seksjonen med spørsmål og svar knyttet til sikkerhet. 

    DSB og fagmyndighetene setter strenge krav til utforming og drift av fabrikken og det vil utføres jevnlig tilsyn. 

    Kravene er utformet slik at det skal være like trygt å oppholde seg ved fabrikken som i samfunnet ellers. Det er rett og slett ikke lov å bygge en ammoniakkfabrikk som er til fare for omgivelsene.

    Før en fabrikk kan bli bygget, må det gjennomføres grundige utredninger av sikkerhet, miljøpåvirkning, støy, risiko og beredskap – og prosjektet kan ikke gå videre uten godkjenning fra relevante myndigheter. Dette skjer i åpne, lovregulerte prosesser hvor innbyggernes stemmer blir hørt.

    Grunnen til at vi fortsetter planleggingen, er at vi mener etableringen vil være trygg, grønn ammoniakk vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringene – og at Arendalsregionen har det som skal til for å gjøre dette til et godt prosjekt. 

    Vi ønsker å legge frem kunnskap, lytte til innspill og bidra til at diskusjonen handler om hva som faktisk er realistisk, trygt og bærekraftig.

    Vi forplikter oss til å være åpne om både fordeler og ulemper. Slik håper vi å skape et mer nyansert bilde av hva dette prosjektet faktisk innebærer.

  • Det blir ikke lukt og støy fra fabrikken.

    Ammoniakk har en karakteristisk lukt i små konsentrasjoner, men ammoniakk vil ikke slippes ut fra fabrikken. Produksjonen skjer i en lukket prosess. 

    Når det gjelder støy, vil det bli gjort støyvurderinger, og utstyr vil bli støyisolert i egne bygninger.

    Fabrikken må forholde seg til støygrenser satt av myndighetene for å sikre at naboer ikke blir plaget. Disse grensene er for øvrig langt strengere enn kravene satt til for eksempel havnevirksomhet.

  • North Ammonia har god dialog med havneaktører og lokalt og regionalt næringsliv. Det er generelt lite kunnskap om ammoniakk og et stort behov for informasjon. Flere ser muligheter i ny industriaktivitet, ny krafttilgang og samarbeid rundt fremtidsrettede grønne transportløsninger. Andre er naturlig nok også opptatt av eventuell påvirkning på lokal arealbruk, og sikkerhet. Det er viktig for oss med en åpen dialog, slik at utviklingen skjer i tråd med fellesskapets interesser både lokalt og regionalt.

  • Industrianlegg legges der det finnes infrastruktur, som kai, strøm og vei. Industrihavner mener vi er en særlig godt egnet lokasjon. Drivstoff til skip må i praksis produseres nær en kaifront.

    Tomta der ammoniakkfabrikken skal bygges er regulert for industri, og er allerede under opparbeiding. Å bygge fabrikk et annet sted ville krevd nye inngrep i naturen og omfattende utbygging av infrastruktur – som også har miljøkostnader.

  • Ammoniakk er ikke eksplosiv og brenner dårlig, men kan være farlig å puste inn ved større lekkasjer. Ammoniakk regnes som et trygt kjemikalie ved forskriftsmessig håndtering. 

    Alle energibærere – enten det er bensin, diesel, hydrogen, naturgass eller ammoniakk – har risiko knyttet til seg. Det viktigste er hvordan stoffene håndteres. Ammoniakk har vært håndtert trygt i Norge i over 100 år – blant annet i kunstgjødselproduksjon og på fiskebåter som kjølemiddel.

    Ammoniakk kan være giftig ved innånding i store kvanta over tid, men den er ikke eksplosiv og brenner dårlig. Den største risikoen med ammoniakk er forgiftning ved lekkasje, ikke brann eller eksplosjon.

  • Siden det har kommet en noen påstander om redusert eiendomsverdi, er det forståelig at folk er bekymret for egne boligverdier. Vi er overbevist om at den bekymringen vil bli vesentlig mindre når vi fremover kommer i en langt tettere dialog om prosjektet med naboer, interessert innbyggere, folkevalgte og ulike deler av forvaltningen. 

    Effekten er vanskelig å forutsi – noen opplever usikkerhet ved store industriprosjekter, mens andre ser verdi i lokal vekst og nye arbeidsplasser. Prosjekter som gir trygghet og åpenhet rundt miljø og sikkerhet har større sjanse for å få aksept og mindre negativ effekt på omdømme og verdier i området.

    Vi ønsker å bidra til økte skatteinntekter og attraktive, fremtidsrettede arbeidsplasser øst i Arendal, og basert på erfaring, vil slike løft i verdiskaping heller styrke boligmarkedet og øke eiendomsprisene i nærområdet enn å svekke dem.

  • DSB vurderer alle søknader til bygging og drift av denne type anlegg. De har ansvar for å påse at sikkerheten for mennesker og miljø er godt ivaretatt.

    Før fabrikken blir godkjent, må DSB gjennomgå vår risikoanalyse, og prosjektet må dokumentere at alle krav oppfylles.

  • Produksjon av grønn ammoniakk krever mye strøm, særlig til produksjon av hydrogen, som deretter omdannes til ammoniakk. 

    Anlegget vil bli tilkoblet strømnettet, med fornybar strømforsyning på opptil 171 MW, det tilsvarer omtrent 1.4 TWh. Dette er likevel under 4% av det den kraftkrevende industrien i Norge bruker årlig.

  • Nei. Kraften som brukes til produksjon av grønn ammoniakk på Eydehavn er regulert gjennom egne avtaler om industrikraft.

    Strømpriser bestemmes av mange faktorer: produksjon, etterspørsel, kraftnett, og politiske reguleringer. Industrien må betale for nett og kraft som alle andre. Samtidig er det en politisk debatt i Norge om prioritering av kraftbruk. Lokalt vil det være viktig at strømtilgangen er tilstrekkelig og rettferdig fordelt.

    Det er stor etterspørsel etter kraft for ny industrivirksomhet i Norge, hvis ikke North Ammonia etablerer seg i Eydehavn vil andre aktører benytte seg av den samme kraften til andre formål - potensielt også i andre deler av Sør-Norge.

  • Nei. Buøya vil fortsatt være tilgjengelig for allmennheten, og vil ikke ha noen påvirkning fra fabrikken.

  • Vår modell er at vi inngår langsiktige kundeavtaler før bygging av fabrikk. Det er en modell som alle aktører i denne bransjen benytter. Det gjør at vi vet at vi har inntekter fra fabrikken i flere år etter at den er satt i drift. Det er det viktigste vi gjør for å redusere økonomisk risiko i prosjektet. 

Følg oss gjerne på Facebook for oppdatert informasjon, svar på spørsmål og nyheter om prosjektet.